tirsdag 31. juli 2012

Agurkurt - Borago officinalis L.

For 15 år siden sådde jeg Agurkurt i urtebedet. Siden den gang har jeg hatt planten på ulike steder i hagen, der den selv velger å komme opp. Jeg har brukt den til pynt på kaker og smørbrød, og i isbiter og salater, men jeg har aldri forsøkt å spise den på andre måter. Til spising synes jeg den er for stikkende, men urtebøkene sier at den skal være både blodrensende og urindrivende, rik på kalium og til hjelp ved blærekatar.

For meg er den det blå blikket i sommersalaten.

mandag 30. juli 2012

Rørte jordbær - sommer på boks

3 kg jordbær, renset og delt i passe biter.
0,6 kg sukker '
1 pakke Jam frysepulver

Rør sammen frysetøy og sukker, rør det så sammen med bærene til sukkeret er oppløst. Fyll i bokser og frys ned. Det er alt du trenger for å ta vare på følelsen av sommer og sol til vinteren. :)

lørdag 21. juli 2012

Bien og løkblomsten - Kinagressløk

Jeg har hatt denne løkplanten i hagen i flere år, og har trodd at den heter Kinagressløk. Nå har jeg blitt i tvil etter å ha googlet dette navnet og har fått opp planter som har de samme tykke blad og stilker, men med blomster som har større enkeltblomster i blomsterhodene. Uansett hva den heter så smaker den riktig godt. Jeg klipper ringer av unge blader og steker i grønnsakwok, supper eller annen mat som trenger en sommerlig løkpiff.

Når den blomstrer på denne tiden så summer hele bedet av innsekter som forsyner seg av blomsternektaren, det smaker nok minst like godt som bladene.

fredag 20. juli 2012

Kvann - Angelica Arcangelica

Kvann (Angelica archangelica) er en toårig plante som vokser i de nordlige delene av Skandinavia og på Færøyene og Island. Det første året vokser det bare blader, men  det andre året får den en stamme som kan bli opp til to meter høy, og store runde blomsterhoder som består av mange småblomster i skjerm. Her står min kvann klar for å komme med blomstene. Blomsterknoppene står som speidende tranehoder og ser over til peonene. Denne planten er nok en foredlet art som blir rødlig i blomsten.

Planten har vært brukt som krydder, som grønnsak og som medisin, jeg prøve å lære med litt om hvordan jeg kan bruke den.

søndag 15. juli 2012

Gele av svarthyllblomst

I år har svarthylla blomstret overdådig, og jeg har tørket blomster til te, laget saft både med og uten rabarbra, og så har jeg laget gele. I bladet Maison fant jeg denne oppskriften:

10 hele svarhyllblomster, klipp bort hovedstilken
2 lime i skiver
500 g gelesukker
20 blader sitronmellisse

Legg blomster og lime i en bolle, og hell over 9 dl vann, og la det trekke i 24 timer. Sil blandingen, tilsett gelesukker og kok som anvist på gelesukkerpakken. Fordel sitronmelissebladene i steriliserte glass og hell over geleen. Skru igjen lokkene og la dem stå 5 minutter opp ned før de settes kaldt.

Du trnger ikke bruke gelesukker, jeg har også laget dette med vanlig sukker og Certo fruktpektin, og det ble like bra. Sitronmellisse behøver du heller ikke. Når jeg skal sterilisere glassene setter jeg dem inn i stekovnen, tar litt kokende vann i ovnspanna, slår på varmen på 100 grader, og lar dem varmes opp. Da blir det varme og damp og sterile glass.

Oppskriften på saft står på 12.juli 2010: http://tanteshage.blogspot.no/2010/07/hylleblomst-og-mirakelmedisin.html

lørdag 14. juli 2012

Sommerferie med peoner


Sommerferien startet i dag, men det går da ikke å reise bort nå når peonene står på sitt vakreste !

torsdag 12. juli 2012

Kjenner du blomsterduften av sjasmin?

Blomsterduften ligger over hagegjerdene, sjasmin, svarthyll, pioner og roser slåss om luftrommet. Uskyldsrent skulle man tro, men i mange land har ordet sjasmin fått landets ledere til å spisse ørene og sensurere ordet sjasmin i redsel for politisk uro. Tunisia var først ute i den arabiske våren med sin sjasminrevolusjon, og som vi alle vet så kan duften av sjasmin spre seg langt.

Planten på bildet er nok egentlig en falsk sjasmin, en Skjærsmin - Philandelphus lewisii.
Dette er en busk i Hortensiafamilien, mens den ekte sjasminen er planteslekt med over 450 medlemmer i Oljetrefamilien. Dette er iallefall det Store Norske leksikon kan fortelle. Min busk, som er en avlegger av planten på bildet, den skal få hete sjasmin likevel, og jeg skal tenke på, og verdsette, vår politiske frihet hver gang jeg passerer den og kjenner blomsterduften.

onsdag 11. juli 2012

Bestemors blomster-drivhus





Her i drivhuset til Bestemor har tomatene måttet vike plass for blomsterprakt av liljer, georginer, engletrompeter og en ukjent antall granium. Med en stol i hjørnet går det å sitte i fred og ro og nyte hver eneste blomst. Jeg har også fått avlegger av den gule engletrompeten, men hos meg trivdes den ikke. Teger og andre små udyr forsynte seg grovt av den, og blomsterknopper ble det iallefall ikke. Den hvite engelen ble derimot praktfull, men da fikk den også bo i drivhuset.

søndag 8. juli 2012

Lupiner på rømmen


Vi har vel alle hørt om hvor dumt det var å ta med kaniner og rev til Australia, men vi har kanskje ikke tenkt så nøye over alle de fremmede artene vi selv har fått inn i flora og fauna. Hagelupinen er en av disse artene. og akkurat nå står den i fullt flor langs landeveien, og vi kan se at den faktisk er blitt ganske dominerende i store områder, og selv om de er pene har det kankje blitt litt mye av dem?. Som første land i verden har Norge laget en fullstendig risikovurdering av alle fremmede arter, og denne vurderingen ligger ute på http://www.artsdatabanken.no/

Kriteriedokumentasjonen for Lupin er slik:
Hagelupin Lupinus polyphyllus er en vel 1 m høy, flerårig urt (staude) som formerer seg med frø. Planten kan også spres med biter av jordstengler. På røttene utvikles bakterieknoller som fikserer nitrogen. Arten kommer fra vestlige Nord-Amerika. Den ble introdusert til Europa i 1826 som prydplante. I senere tid er den sådd ut for å stabilisere jordmasser langs veier og jernbaner, der trafikken har bidratt til å spre den videre. Den har i stigende grad spredt seg ut fra mange hager. Foruten å innta kantsoner og skrotemark, har den etablert seg på mange elveører, særlig i Midt-Norge. Potensialet for videre spredning langs vassdragene er meget stort. Den er flere steder etablert også i kantene av gråor-heggeskog og løvkratt langs vassdrag. Hagelupin ble først dokumentert i samlingene som forvillet i 1913, men da godt etablert (He Åsnes: "Forvildet her og der langs jernbanelinjen fra Flisa til Heradsbygden."). Arten hadde en langsom ekspansjon, med stadig nye funn vekk fra hager, langs veier og langs jernbane, fram til ca. 1980 eller noe tidligere, da den regelrett ekspoderte (og knapt ble samlet eller notert mer). Det er nokså påfallende at samlingene har opplysninger fra ca. 270 lokaliteter mens arten er notert med 8333 rapporter (som ikke må forveksles med forekomster) i Artskart etter 1981. Fram til og med år 2000 var det tre innsamlinger som dokumentasjon for Sogn og Fjordane, samtidig som arten var vanlig langs praktisk talt hver eneste vei i fylket. Hagelupin har nå inntatt hele sitt potensielle utbredelsesareal (polygon) i Norge, til og med fjordstrøkene i Finnmark, men det er fortsatt potensial for fortetning. Hagelupin etablerer seg lett på steinete elveører der den konkurrerer med rødlistearten klåved Myricaria germanica (NT). De nitrogenfikserende knollene bidrar også til endringer i næringsstatus i det ellers næringsfattige substratet, og bereder grunnen for andre arter. Den endrer klåvedkrattenes struktur, erosjon/sedimentasjon og næringsstatus.




lørdag 7. juli 2012

Rabarbrahagen

Rabarbra er en av mine favoritter i nyttehagen. Rabarbrasaft, rabarbrasuppe, pai, kake og dessert. Dessuten er den en ypperlig fargeplante som gir gult garn, og nydelige grønnfarger når det blir dyppet litt i indigo. Rabarbraen står på topp samtidig med at jordbæra rødmer, og de to sammen er en god match i både supper, saft og desserter.

Saftoppskrift:
Kok opp 4 dl vann, og legg i 1 kg rarabra som er skåret i biter. Kok ca 10 minutter før du siler gjennom en saftsil. La det stå og renne godt av, ikke trykk og klem. Kok opp igjen med 1/2 kg sukker pr liter avsilt saft. Tapp på varme flasker, eller frys den ned på gamle melkekartonger.

Ekstra god blir safta hvis du spanderer noen jorbær sammen med rarabrabitene når du koker første gang. Smaken av jordbær utfyller rabarbrasmaken og gjør safta mer fyldig.

Dersom du har kokt rabarbragrøt, er det på samme måte kjempegodt å legge noen rensa og oppdelte jordbær i grøten før du setter den til kjøling.

fredag 6. juli 2012

Pionhagen hos Eivind Hansen


Jeg har besøkt Hortenveien Staudegartneri, som kanskje er bedre kjent som http://www.pionhagen.no/. Det er et fantastisk sted under pionblomstringen, og det var utrolig å gå rundt og se variasjonene og skjønnheten. Eivind Hansen har både kunnskap og planteglede å dele med sine kunder, og det ga oss et ferieminne utenom det vanlige. Selvfølgelig kunne jeg ikke stå imot å kjøpe noe, selv om jeg vet det blir vanskelig å finne plass til dem i hagen hjemme. Coral Charm, Dillpion og en gul ITOH ble med meg hjem, og skal få en stasplass i bedet (når jeg får bestemt meg hvor).