Skvallerkålen er en pest og en plage. Jeg luker og klipper og graver og dekker, men uansett dukker den opp her og der med de karakteristiske bladene og de hvite blondeblomstene. For å gjøre noe godt ut av det så spiser vi mye god suppe på våren, de nye skvallerkålbladene er smakfulle og visstnok helsebringende. Nå i piontida går de fint å bruke som "brudeslør" i bukettene. De holder seg fint i vase, og er yndig og elegant mellom pionene. I en stakket stund kan jeg tilgi den grønne plagen, og bare nyte synet.
Så fint å se skvallerkålblomsten i godt selskap :-) Det var jo lekkert. Jeg har mye skvallerkål i utkanten av feriehagfen, og de lyser så flott opp i høysommernatten at jeg også tilgir lukingen for en uke eller to.
SvarSlett