Førstemann ut av hvilekjelleren - Streptocarpus - Vrifrukt

Siden seint oktober har pelargonier og andre overvintrere fra drivhuset stått i en kald snekkerkjeller sammen med malingspann og limtuber. En "midlertidig" , men permanent løsning fra år til år. .De har lys fra kjellervinduet og fra et tidsstyrt plantelys. Tempraturen har gradvis sunket ned mot 5 grader nå når det er nesten 10 minus ute. Vann har de fått ca hver tredje uke. De klarer seg fint over vinteren på denne måten, men jeg må passe på at ikke lusa får overtaket. Engletrompet og artisjokk er vanskelig å holde lusefri, og blodbegerplanten måtte jeg rett og slett kaste ut, for den ble en smittefare for hele kjelleren.

Nå ser jeg slutten på januar like om hjørnet så jeg tillater meg å begynne å ta noen av plantene fram til vinduskarmen i gangen og på gjesterommet. Der kan de få en lav temperatur som passer med lystilgangen etter hvert som dagene blir lengre. Først ut er Vrifrukt, Streptocarpus. Klipper godt ned, fyller på med blomsterjord, men skifter ikke potte dette året.

Hagefugltelling

Denne helga telles hagefugler over hele landet, i årets hagefugltelling   Jeg har gjennomført telling i mange år, og det er interessant å hvordan det kan endres fra år til år. I fjor var det gråsisiken som dominerte fullstendig, men i år er gråspurven tilbake for fullt. Jeg tror den hadde et godt hekkeår i den varme sommeren i fjor.

 

Resultatet ble: 38 gråspurv, 6 kjøttmeis, 1 flaggspett, 1 spettmeis, 2 blåmeis, 1 pilfink, 6 ringduer, 2 skjærer og 1 kråke. 

Like ved fuglebrettet mitt har jeg et kratt av sargenteple og tette stikkende berberis. Det er fascinerende å se på flokken av gråspurv, nærmere 40 stykker, som bølger fram og tilbake gjennom buskene og fram til brettet der de tar med seg et solsikkefrø og haster inn i sikkerhet under tornene igjen. Her er de trygge både for katter og spurvehauk. Jeg har sett både katt og hauk prøve å nå dem inne i tornekrattet, men de greier ikke forsere forsvarsverket. Egentlig er jeg lei av tornene selv, og kunne tenke meg å erstatte buskene med noe som ikke stikker, men jeg lar fuglene få førstevalget, og de velger berberis.

Snøfall og fuglemat

Nå har snøteppet lagt seg over hagen. Fugler og ekorn behøver hjelp til å finne mat. Juleneket begynner å tømmes, og noen solide fettboller kan være gode å finne fram. Etter å ha prøvd mange ulike metoder for å "støpe" fuglemat så har jeg funnet ut at terakottapotter er fine å bruke. Jeg borer hull på siden av pottene slik at de blir hengende sideveis. Når de er tomme kan de vaskes og fylles på nytt.

Forsøk med primulafrø

Nå har jeg forsøkt å så primula. Det står spesifisert at de ikke må sås med temperaturer over 15 grader, og da tenkte jeg vintersåing under plantelys i kjelleren kan være mulig. Dessverre var det nok litt for kaldt, eller jeg brukte for mye vann. En av pottene fikk raskt et tynt mugglag på toppen, det lover ikke godt. Derfor har jeg nå flyttet dem opp i trapperommet der temperaturen er litt høyere, men sjelden over 15 grader.

De utvalgte er Primula Pulverulenta, Primula Japonica "postford white" og Primula Pulverulenta "bartleys strain"

Dr. Westerlunds duftpelargonia

Min Dr. Westerlund begynner å bli litt pjuskete etter vinteroppholdet i vinduet. Den har fått stå i vinduet så jeg kan dra fingrene gjennom og skape duftbølger når jeg går forbi. De andre pelargoniene står å hviler i et kaldt kjellerrom under et tidsstyrt kunstig plantelys. Det klør i fingrene etter å ta dem fram og begynne å klippe og gjødsle, men jeg skal prøve å vente til vi er nærmere februar.

Jeg har også et plantelys stående i en litt kjølig trappegang, og tillater meg å begynne bittelitt med stiklinger, selv om det er tidlig. Da begynner jeg med doktoren. Det er langt til våren, men det føles så godt å ha kommet på den siden av året som gir lengre og lengre dager.

Tjuende dags jul - vårsprett på juletreet

Tjuende dags jul er over, og juletreet må ut av stua. Det har holdt seg grønt og friskt gjennom jula, og det står med store lysegrønne spretter og varsler at det blir vår i år også. Selv om treet må ut så får det ny nytte i hagen som vern over sarte planter som er litt for følsomme for den trønderske vinteren, og til slutt fortsetter det som greiner som lager lufting under en ny komposthaug til våren. I komposten skal det vokse gresskar som skal syltes og serveres til julematen neste år. Da er sirkelen sluttet.