Perlehirse og aubergin

Perlehirse og auberginer har trivdes og vokst godt i vaskekjelleren siden de ble sådd tidlig i februar. Perlehirse er et kornslag fra tørre områder i Afrika, og aubergine trives godt i middelhavsstrøk. Det spørs hvor godt de vil like trøndersommeren, og om de vil klare overgangen til et kaldere veksthus. Uansett er det spennende å prøve.

Spirelogg

Nå er vi kommet til midten av mars, og alt som ble sådd første helga i mars har spirt. På bildet er det rikelig med spirer av en nydelig og søt portogisisk cherrytomat som jeg kjøpte i butikken. noen av frøene ble lagt rett fra tomaten og over på tørkepapir. Andre frø ble først lagt i vann noen dager slik at de var rene for fruktkjøtt når de ble tørket. Begge spirte godt.

I tillegg sådde jeg:

Bifftomat - F1 Buffalosteak

Bifftomat - Marmande

Bifftomat av egne frø fra en god tomat

Tomat - Ailsa Craig

Tomat - Moneymaker

Tomat - Black Cherry

Blodamarant - Oeschberg

Blodamarant av egne frø fra 2018

Rudbeckia - Cherry Brandy

Rudbeckia - Toto

Rudbeckia Rustic

Det blir nok fullt i drivhuset i år også:)

Flytting av snølokker "in the green"

De første snøklokkene er alltid velkommen. Jeg forsøker å dele store tuer og spre dem rundt i hagen, helst til steder der snøen smelter tidlig. Her er de plantet mellom stormarikåper som breier seg ut seinere i sesongen. Jeg har lest i hagelitteraturen at snøklokker bør flyttes like etter blomstring, mens bladene er grønne. Snøklokkene som er på bildet ble delt opp og flyttet "in the green" i fjor vår, og de blomstrer altså det første året på sin nye vokseplass.

Julerose med snøkappe

Den siste uka har mildvær og regn fått snøen til å smelte i hagen. Oppgjennom snølaget kommer den hvite julerosen i fullt blomsterflor. Dette er en julerose jeg kjøpte som juledekorasjon for tre år siden. Etter jula ble den satt i et lyst vindu i en kald kjeller, og om våren ble den plantet ut. Den trives svært godt i det litt skyggefulle rododendronbedet. Jeg kjenner ikke riktig navn på den, men den er helt kvit og blomstrer svært lenge.

Den første sommeren i bedet ble det ikke blomster, men sommeren etter blomstret den overdådig og sådde dusinvis av småplanter rundt seg. Noen av småplantene ble flyttet til en egen kasse for oppfostring, og det blir spennende å se om de blir lik sin mor, eller om biene har flydd rundt i nabolaget og krysset inn andre sorter. Jeg blir nok nødt til å vente noen år før de blir store nok til å blomstre.

Tredje helg i februar

For to helger siden sådde jeg de første frøene. Nå er de godt i gang med veksten under lysrørene i vaskekjelleren. Løvemunnfrøene jeg har plukket selv spirer ivrig, og blodbeger spirer både med frø fra 2017 og frø fra 2018.

Pennisetum glaucum har vokst seg stor allerede, så det er mulig jeg har valgt litt for tidlig såing. Denne planten er ny for meg så jeg prøver meg fram. Det føles godt å være i gang igjen.

Første helg i februar

Første helg i februar skal de første frøene i jorda. Dette er de som trenger lang veksttid, og gjerne en del varme. De får stå under lys i vaskekjelleren hvor det er både varmt og relativ god luftfuktighet.

Såpotter lager jeg av melkekartonger som blir delt og brettet til passe størrelse. Dagens frø er:

Aubergine Ophelia
Antirrhinum majus Twinny Bronze - Løvemunn
Løvemunn av egne frø fra sommeren 2018
Pennisetum glaucum Purple Baron
Rhodochiton atrosanguineus - Blodbeger av frø fra sommeren 2017 og 2018.

Pelargonier venter på våren

Nå har de kommet opp fra den kalde kjelleren; Appleblossom rosebud, Chocolate peppermint, Strømstad, Fragranse, Dragon breath, Dronning Ingrid, Browns butterfly og tre vakre navnløse rød, kvir og lilla.

Noen har fått ny potte, noen fikk bare litt ny jord på toppen, og de fleste fikk en kraftig klipp. Nå får den økende daglengden på magisk vis gi dem en skikkelig boost.

Førstemann ut av hvilekjelleren - Streptocarpus - Vrifrukt

Siden seint oktober har pelargonier og andre overvintrere fra drivhuset stått i en kald snekkerkjeller sammen med malingspann og limtuber. En "midlertidig" , men permanent løsning fra år til år. .De har lys fra kjellervinduet og fra et tidsstyrt plantelys. Tempraturen har gradvis sunket ned mot 5 grader nå når det er nesten 10 minus ute. Vann har de fått ca hver tredje uke. De klarer seg fint over vinteren på denne måten, men jeg må passe på at ikke lusa får overtaket. Engletrompet og artisjokk er vanskelig å holde lusefri, og blodbegerplanten måtte jeg rett og slett kaste ut, for den ble en smittefare for hele kjelleren.

Nå ser jeg slutten på januar like om hjørnet så jeg tillater meg å begynne å ta noen av plantene fram til vinduskarmen i gangen og på gjesterommet. Der kan de få en lav temperatur som passer med lystilgangen etter hvert som dagene blir lengre. Først ut er Vrifrukt, Streptocarpus. Klipper godt ned, fyller på med blomsterjord, men skifter ikke potte dette året.

Hagefugltelling

Denne helga telles hagefugler over hele landet, i årets hagefugltelling   Jeg har gjennomført telling i mange år, og det er interessant å hvordan det kan endres fra år til år. I fjor var det gråsisiken som dominerte fullstendig, men i år er gråspurven tilbake for fullt. Jeg tror den hadde et godt hekkeår i den varme sommeren i fjor.

 

Resultatet ble: 38 gråspurv, 6 kjøttmeis, 1 flaggspett, 1 spettmeis, 2 blåmeis, 1 pilfink, 6 ringduer, 2 skjærer og 1 kråke. 

Like ved fuglebrettet mitt har jeg et kratt av sargenteple og tette stikkende berberis. Det er fascinerende å se på flokken av gråspurv, nærmere 40 stykker, som bølger fram og tilbake gjennom buskene og fram til brettet der de tar med seg et solsikkefrø og haster inn i sikkerhet under tornene igjen. Her er de trygge både for katter og spurvehauk. Jeg har sett både katt og hauk prøve å nå dem inne i tornekrattet, men de greier ikke forsere forsvarsverket. Egentlig er jeg lei av tornene selv, og kunne tenke meg å erstatte buskene med noe som ikke stikker, men jeg lar fuglene få førstevalget, og de velger berberis.

Snøfall og fuglemat

Nå har snøteppet lagt seg over hagen. Fugler og ekorn behøver hjelp til å finne mat. Juleneket begynner å tømmes, og noen solide fettboller kan være gode å finne fram. Etter å ha prøvd mange ulike metoder for å "støpe" fuglemat så har jeg funnet ut at terakottapotter er fine å bruke. Jeg borer hull på siden av pottene slik at de blir hengende sideveis. Når de er tomme kan de vaskes og fylles på nytt.

Forsøk med primulafrø

Nå har jeg forsøkt å så primula. Det står spesifisert at de ikke må sås med temperaturer over 15 grader, og da tenkte jeg vintersåing under plantelys i kjelleren kan være mulig. Dessverre var det nok litt for kaldt, eller jeg brukte for mye vann. En av pottene fikk raskt et tynt mugglag på toppen, det lover ikke godt. Derfor har jeg nå flyttet dem opp i trapperommet der temperaturen er litt høyere, men sjelden over 15 grader.

De utvalgte er Primula Pulverulenta, Primula Japonica "postford white" og Primula Pulverulenta "bartleys strain"

Dr. Westerlunds duftpelargonia

Min Dr. Westerlund begynner å bli litt pjuskete etter vinteroppholdet i vinduet. Den har fått stå i vinduet så jeg kan dra fingrene gjennom og skape duftbølger når jeg går forbi. De andre pelargoniene står å hviler i et kaldt kjellerrom under et tidsstyrt kunstig plantelys. Det klør i fingrene etter å ta dem fram og begynne å klippe og gjødsle, men jeg skal prøve å vente til vi er nærmere februar.

Jeg har også et plantelys stående i en litt kjølig trappegang, og tillater meg å begynne bittelitt med stiklinger, selv om det er tidlig. Da begynner jeg med doktoren. Det er langt til våren, men det føles så godt å ha kommet på den siden av året som gir lengre og lengre dager.

Tjuende dags jul - vårsprett på juletreet

Tjuende dags jul er over, og juletreet må ut av stua. Det har holdt seg grønt og friskt gjennom jula, og det står med store lysegrønne spretter og varsler at det blir vår i år også. Selv om treet må ut så får det ny nytte i hagen som vern over sarte planter som er litt for følsomme for den trønderske vinteren, og til slutt fortsetter det som greiner som lager lufting under en ny komposthaug til våren. I komposten skal det vokse gresskar som skal syltes og serveres til julematen neste år. Da er sirkelen sluttet.

Dronningfruesko - Cypripedium reginae

I mange år har jeg lest i blad og sett på bilder av hageorkideer. Nydelige. For to år siden kjøpte jeg min egen  Dronningfruesko, og har ventet og ventet. Nå står den i blomst med en "sko". Eksklusiv og majestetisk. Den har berget to vintre, og det ser ut som om jeg har funnet et sted den kan trives, så jeg håper den vokser seg stor og får mange skudd etter hvert.

Godt Nytt Hageår - med håp om et bedre år for biene.

Nå har biene tatt en velfortjent pause i arbeidet. Det var et kaldt og dårlig år for dem i 2015 så vi får håpe på bedre arbeidsforhold i 2016. Det var første året at vi flyttet en kube inn i selve hagen, og det gikk helt fint. Ingen ubehagelige stikk, og vi hørte heller ingen klage fra naboene. Det var trivelig å ha dem der, trivelig å følge med på hvor ivrig de arbeidet når solen varmet opp kuben, og de startet arbeidsdagen. På en god arbeidsdag sanker de 0,1 gram pr. tur, de må altså fly ti turer for å sanke 1 gram. Vi spiser honningen med andakt for dette er virkelig verdifullt.

Til våren skal jeg så honningurt, Phacelia tanacetifolia, , i noen kvm av bedene. De sies at honningurt kan gi opp til 60 kg honning pr. daa, så selv noen kvadratmeter kan gi resultater. Jeg gleder meg til å begynne....

God Jul fra Tantes Hage

I fjor tok stormen fuglebrettet i tantes hage, og det ble litt magre tider for småfuglene. Nå har en god venn gitt oss et nydelig stabbursbrett som både vi og fuglene er svært fornøyd med.


Jeg ønsker en god og fredfull jul til store og til små.

Vinter-beskjæring av drueranken.

Drueranken min har stått i drivhuset i 13 år, og dersom den fikk lov ville den fylt hele drivhuset. Hver år gir den oss rundt 20 kg søte blå druer, og det er akkurat passe, den behøver ikke bli større nå.


Beskjæring må kun skje i desember står det i hageboken min, og det har jeg fulgt, det vil si hard beskjæring skjer bare i desember. I løpet av sommeren blir årsskudd stadig klippet og holdt i sjakk slik at tomatplantene også skal få litt sol, og det har den aldri tatt skade av.
Planten står med røttene i bakken, og røttene har fri tilgang til å ta seg ut av drivhuset, ettersom dette ikke har grunnmur. Dette har gått fint  her i Trøndelag, også i lange og kalde vintre. Når april kommer setter jeg på en ovn som frostvakt i drivhuset slik at knoppene som sveller på varme dager, ikke skal fryse natta etterpå. Det er eneste form for ekstrapleie den får. Den ble kjøpt på salg på høsten, med uleselig navnelapp, så jeg vet ikke hva den heter, men uansett navn så trives jeg med å ha den i drivhuset, og trives med å ha en hagejobb som må gjøres i desember.

Vår i desember

Bare det blålige vinterlyset kan fortelle at det enda er lenge til våren skal komme. I hagen har vrihassel-busken fått rakler, og marskorsveden blomsterer. Vi skriver 12. desember, og i Paris har verdens ledere skrevet under den nye klimaavtalen...........



Naturlig port

Like ved tantes hage ligger camphill stiftelsens anlegg på Rotvoll. Her har de laget gjerde og port til sin store urtehage. Her er den nyklippet og vårfin.

 

...og denne innrammingen liker jefg.

Priklete

Nå har jeg priklet brett etter brett....

...men likevel ser det slik ut i såbrettene. Jeg har nok vært for raus med frøene, og nå er det så vanskelig å kaste noe.