Flytting av snølokker "in the green"

De første snøklokkene er alltid velkommen. Jeg forsøker å dele store tuer og spre dem rundt i hagen, helst til steder der snøen smelter tidlig. Her er de plantet mellom stormarikåper som breier seg ut seinere i sesongen. Jeg har lest i hagelitteraturen at snøklokker bør flyttes like etter blomstring, mens bladene er grønne. Snøklokkene som er på bildet ble delt opp og flyttet "in the green" i fjor vår, og de blomstrer altså det første året på sin nye vokseplass.

Julerose med snøkappe

Den siste uka har mildvær og regn fått snøen til å smelte i hagen. Oppgjennom snølaget kommer den hvite julerosen i fullt blomsterflor. Dette er en julerose jeg kjøpte som juledekorasjon for tre år siden. Etter jula ble den satt i et lyst vindu i en kald kjeller, og om våren ble den plantet ut. Den trives svært godt i det litt skyggefulle rododendronbedet. Jeg kjenner ikke riktig navn på den, men den er helt kvit og blomstrer svært lenge.

Den første sommeren i bedet ble det ikke blomster, men sommeren etter blomstret den overdådig og sådde dusinvis av småplanter rundt seg. Noen av småplantene ble flyttet til en egen kasse for oppfostring, og det blir spennende å se om de blir lik sin mor, eller om biene har flydd rundt i nabolaget og krysset inn andre sorter. Jeg blir nok nødt til å vente noen år før de blir store nok til å blomstre.

Tredje helg i februar

For to helger siden sådde jeg de første frøene. Nå er de godt i gang med veksten under lysrørene i vaskekjelleren. Løvemunnfrøene jeg har plukket selv spirer ivrig, og blodbeger spirer både med frø fra 2017 og frø fra 2018.

Pennisetum glaucum har vokst seg stor allerede, så det er mulig jeg har valgt litt for tidlig såing. Denne planten er ny for meg så jeg prøver meg fram. Det føles godt å være i gang igjen.

Første helg i februar

Første helg i februar skal de første frøene i jorda. Dette er de som trenger lang veksttid, og gjerne en del varme. De får stå under lys i vaskekjelleren hvor det er både varmt og relativ god luftfuktighet.

Såpotter lager jeg av melkekartonger som blir delt og brettet til passe størrelse. Dagens frø er:

Aubergine Ophelia
Antirrhinum majus Twinny Bronze - Løvemunn
Løvemunn av egne frø fra sommeren 2018
Pennisetum glaucum Purple Baron
Rhodochiton atrosanguineus - Blodbeger av frø fra sommeren 2017 og 2018.

Pelargonier venter på våren

Nå har de kommet opp fra den kalde kjelleren; Appleblossom rosebud, Chocolate peppermint, Strømstad, Fragranse, Dragon breath, Dronning Ingrid, Browns butterfly og tre vakre navnløse rød, kvir og lilla.

Noen har fått ny potte, noen fikk bare litt ny jord på toppen, og de fleste fikk en kraftig klipp. Nå får den økende daglengden på magisk vis gi dem en skikkelig boost.

Førstemann ut av hvilekjelleren - Streptocarpus - Vrifrukt

Siden seint oktober har pelargonier og andre overvintrere fra drivhuset stått i en kald snekkerkjeller sammen med malingspann og limtuber. En "midlertidig" , men permanent løsning fra år til år. .De har lys fra kjellervinduet og fra et tidsstyrt plantelys. Tempraturen har gradvis sunket ned mot 5 grader nå når det er nesten 10 minus ute. Vann har de fått ca hver tredje uke. De klarer seg fint over vinteren på denne måten, men jeg må passe på at ikke lusa får overtaket. Engletrompet og artisjokk er vanskelig å holde lusefri, og blodbegerplanten måtte jeg rett og slett kaste ut, for den ble en smittefare for hele kjelleren.

Nå ser jeg slutten på januar like om hjørnet så jeg tillater meg å begynne å ta noen av plantene fram til vinduskarmen i gangen og på gjesterommet. Der kan de få en lav temperatur som passer med lystilgangen etter hvert som dagene blir lengre. Først ut er Vrifrukt, Streptocarpus. Klipper godt ned, fyller på med blomsterjord, men skifter ikke potte dette året.

Hagefugltelling

Denne helga telles hagefugler over hele landet, i årets hagefugltelling   Jeg har gjennomført telling i mange år, og det er interessant å hvordan det kan endres fra år til år. I fjor var det gråsisiken som dominerte fullstendig, men i år er gråspurven tilbake for fullt. Jeg tror den hadde et godt hekkeår i den varme sommeren i fjor.

 

Resultatet ble: 38 gråspurv, 6 kjøttmeis, 1 flaggspett, 1 spettmeis, 2 blåmeis, 1 pilfink, 6 ringduer, 2 skjærer og 1 kråke. 

Like ved fuglebrettet mitt har jeg et kratt av sargenteple og tette stikkende berberis. Det er fascinerende å se på flokken av gråspurv, nærmere 40 stykker, som bølger fram og tilbake gjennom buskene og fram til brettet der de tar med seg et solsikkefrø og haster inn i sikkerhet under tornene igjen. Her er de trygge både for katter og spurvehauk. Jeg har sett både katt og hauk prøve å nå dem inne i tornekrattet, men de greier ikke forsere forsvarsverket. Egentlig er jeg lei av tornene selv, og kunne tenke meg å erstatte buskene med noe som ikke stikker, men jeg lar fuglene få førstevalget, og de velger berberis.