tirsdag 28. februar 2012

Plutselig er de her...

De greide det i år også, en bar flekk inne ved garasjeveggen, februarlyset og litt mildvær, så er det som en kraft trekker dem opp av jorden og små kvite klokker skinner mot meg. Jeg ser dem med en gang jeg ser ut av vinduet på ettermiddagen, får på meg støvler og jakke, og vasser ned gjennom blautsnø og is for å se nærmere på mirakelet. Jeg tror ikke det finnes blomster som er penere enn de første snøklokkene mellom vinter og vår.

3 kommentarer:

  1. Så hærlig, æ har ikke snøklokker i min hage, må vell fådet til neste år, kor deilig det er at våren står på døra nu :)

    Hilsen Lisbeth.

    SvarSlett
  2. Plutselig så er de her, og det er like deilig hvert år!
    Herlige vårtegn, og jeg kan ikke se nok på bildet ditt!

    Klem vivi

    SvarSlett
  3. Heldige du som har snøklokker. Mine er under snøen et sted, men nå har jeg tatt bilder av de flekkene som ble bart først, så til høsten... Koser meg med dine så lenge!

    SvarSlett