Sensommerens overveldende røsslyngblomstring er ikke bare en herlig opplevelse, men er også grunnlag for lynghonning jeg kan nyte utover vinteren. Den glødende gulfargen i selbuvotten fikk jeg fram ved å farge garnet med et utkok av røsslyng. Rødfargen er kommet fra krapp. Her har jeg brukt Synnøves gamle selbumønster i votten, og nå er jeg klar for kulden. Varme votter på hendene, honning til teen og fotominner fra sommerens fottur i fjellet. Rene kinderegget denne røsslyngen.
Du! Jeg fikk en mms av min mor med et litt dårlig bilde av en vott, og har lett så øyet ble stort og vått i hele dag. Heldigvis har jeg fått litt hjelp av strikkedamene på uformelt, og dermed havnet jeg her på bloggen din. Det er nemlig de knallfine vottene du har i dette innlegget mamma sendte meg bilde av! Kan jeg være så fri å spørre hvor du har funnet mønsteret til de? Mamma er nemlig på jakt, og jeg lovte å prøve å hjelpe.
SvarSlettGod romjul til deg! Hilsen gakken!