Mer om vedaske og dyrking...rettelse

For noen dager siden skrev jeg om bruk av aske i hagen. I en av mine kommentarer kom jeg i skade for å skrive feil om mengder. Derfor setter jeg nå inn et direkte sitat fra Wikipedia: "Aske er det som blir tilbake av det brennbare materialet etter en fullstendig forbrenning.
I praksis består aske av alle materialer som ikke er organiske(mineraler og kjemiske forbindelser), f.eks.: Al2O3, CaO, Fe2O3, MgO, MnO, P2O5, K2O, SiO2, Na2CO3, NaHCO3, etc.
...På grunn av innholdet avKalium (K2O) og Kalsium (CaO), kan aske fra vedfyring anvendes som jordforbedringsmiddel. En mengde på inntil 3 liter pr. 10 m² (300 liter pr. dekar) årlig, kan være passende."

Dessuten et det en interessant artikkel i www.energiveven.no "Aske fra rent trevirke inneholder alle de næringsstoffer, unntatt nitrogen, som treet tok opp under sin vekst. Det er med andre ord verdifull plantenæring som vi bør bringe tilbake til jordsmonnet. Ren treaske kan gi en sjokkartet effekt på vegetasjonen med kraftig pH-økning, dersom den spres i ubehandlet form." Videre beskriver de på denne siden hvordan vi kan herde og tørke asken slik at den blir bedre som jordforbedring.

Min gamle nabo brukte aske på isen istedet for sand for å strø med. Det førte til stygge spor og søle i inngangspartiet på huset, og er ikke å anbefale. Et godt askelag på snøen om våren derimot får fart på snøsmeltinga, og gir næring til jorda samtidig. Jeg tror vi får samme effekt av å spre den på snøen, som den effekten energiveven skriver om når de skriver om herding av asken,.Vi har vel alle lært på skolen om det gamle svedjejordbruket som mange kulturer har brukt. De brente ned skogen, og dyrket i den næringsrike jorda med aske . Etter noen år var næringen oppbrukt, og de flyttet videre til nye steder, og brente ny skog.

En slutt og en ny begynnelse....

I høst beskar jeg en av mine gamle rosa geraniumer hardt før jeg satte den på et kaldt rom for vinteren. Jeg hadde selvfølgelig ikke hjerte til å kaste alle avleggerne, så noen har stått litt bortgjemt og bortglemt i et vindu, med litt vann rundt beina. Ettersom sola har snudd så var jeg borte å så litt på dem i ettermiddag, og der var glasset fullt av små hvite røtter.....en ny start....og en fin avslutning på et gammelt år. Da kan jeg tillate meg å begynne å se på frøkataloger igjen, og kjenne gleden av å forestille meg bugnende bed og avlinger. Alle markspiste, forkrøpla og feilslåtte forsøk er helt glemt og fortrengt.

Beskjæring av drueranke

Jeg har hatt min drueranke i drivhuset i mange år, og hvert år i desember blir den klippet og frisert. Den får beholde en hovedstamme, og den lar jeg bli en meter lengre hvert år. Nå er den blitt så gammel at jeg regner med den har styrke til å beholde to hovedgrener, så i dag har jeg latt den beholde en hovedgrein nummer to som vokser i motsatt rening fra hovedstammen. Det er ikke grunnmur eller gulv i drivhuset mitt, så rota vokser nok både i og utenfor drivhuset. Der står den i frosset jord hvert år, og det går bra. Jeg har aldri veid opp drueavlingen, men det blir ganske mange kilo druer hvert år.

Vedaske i åkeren

Før jul ble ovnene tømt for vedaske, og aska blir strødd ut i åkeren. Aska har høyt innhold av kalium og er et godt jordforbedringsmiddel til de fleste planter unntatt surjordsplanter. Et godt kjerringråd er å strø aske under solbærbuskene for å unngå meldugg på plantene. Det gjør jeg hvert år, og har aldri blitt plaget av melduggen

En julerose som lever opp til navnet.

En av mine juleroser har plutselig skjønt hvorfor den heter julerose. Her står den tredje juledag, frisk i fargen og med to store knopper. Dette er en etterkommer etter limegrønne juleroser med spisse blader som jeg fikk i gave. Jeg flyttet den til en ny vokseplass i høst, og det ser det ut som den har satt pris på.

Isrose

Noen standhaftige fargeklatter trosser vind og regn og julestorm. Rosene gir oss mer enn sommerlig skjønnhet, nypete og rosegele kan være deilig julegodt. En venninde som vokste opp i Iran, har fortalt at hun alltid har litt rosevann i risengrynsgrøten. Denne "isrosen" i hagen andre juledag fikk meg til å tenke på dette, og neste grøtkok blir derfor med både mandel og smak av rose.

Så får jeg ta med en julesang i dag også, dette er en katolsk hymne til jomfru Maria, og dateres helt tilbake til 1582, oversatt til nynorsk ved Peter Hognestad:

Det hev ei rose sprunge
ut av ei rot så grann.
Som fedrane hev sunge:
Av Isais rot ho rann,
og var ein blome blid
midt i den kalde vinter
ved mørke midnattstid.

Du grønne glitrende tre .....

Gran ,Picea abies, eller norsk gran («Norway spruce») vokser i nordlige strøk i taigaen rundt Nordishavet. Vant til kulde og is, men nå har det fått flytte inn i stua og er erobret av nisser, engler, snømenn, dompapper og glitrende julepynt. Det er flere ulike teorier om juletreskikkens opprinnelse, noen peker på hedenske skikker med å ta grønne vekster inn i huset midtvinters, mens andre peker på bruken av juletre som symbol på livets tre i bibelsen. Uansett, juletreet fyller stua med julestemning og lukt av frisk gran, og det har sin egen julesang skrevet av Johan Krohn:

Du grønne, glitrende tre, god dag!

Velkommen, du som vi ser så gjerne,

med julelys og med norske flagg

og høyt i toppen den blanke stjerne!

Ja, den må skinne,

for den skal minne

oss om vår Gud!

24. desember - Lammeøre - Stachys byzantina

Lammeøre, barnas sansefavoritt i hagen, får stå som symbol på julegavene. Mange av oss har vel vært skuespillere i skolens oppsetning før jul, og har spilt gjetere som kommer med gaver til Jesusbarnet. En av gavene var alltid en lammunge. I Lukas-evangeliet står det om gjeterne som får besøk av engleskaren i julenatten og som gir seg i vei for å se hva som har skjedd: "Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte."

23.desember - krumkaker og tulipaner på lillejulaften

Nå har sola snudd, og det er bare timer igjen til jula kommer i hus. Vi har feiret denne tida på året i århundrer, gjennom åsatro til kristendom, fra tuftekallen til julegavenissen, men alltid i ærefrykt for naturens gang fra mørket mot lyset.

22. desember vintersolverv

På primstaven er dette dagen for solsnu. Den korteste dagen og den lengste natta. Fra denne dagen skulle det være julefred, og den skulle vare i tre uker. For å markere dagen bruker jeg et sommerbilde av solsikken- solblomsten framfor noen. Nå går det mot lysere tider igjen, og snart går det ann å lese frøkataloger igjen.

21. desember - juletreskog

Et skikkelig vinterbål, og juletreleting, da er det snart jul. Det er stille i skogen, ikke en fugl eller en dyrelåt, bare suset fra storskogen bak oss. Det er trolsk når blåtimen kommer, og ser vi godt etter kan vi se snurten av en liten rød lue bak granbusken. Snart er det årets lengste natt.

20.desember - fuglenek

Juleneket eller kornbandet er sannsynligvis en skikk vi har hatt med oss opp gjennom århundrene fra førkristen tid. Kornbandet skulle lages av det siste kornet på slutten av åkeren, og der ble åkerens ånd og kraft samlet. Mange mente også at når fuglene fikk det til julemat ville de la den nysådde åkeren i fred neste vår. I seinere tid har det blitt et symbol på at alle skal få noe ekstra godt å spise til jul. Dompappen i juleneket er vel selve symbolet på juleromantikk. Hos meg er det ikke så ofte dompappen dukker opp, men det blir desto mere stas når det skjer. Når neket blir fullt av store kråker er det ikke fullt så staselig, men de skal vel ha mat i jula de også.

19. desember - Enebærbusk

Einer, Juniperus communis, smaken av viltgryte og natur. I min hage vokser det to søyleformede einer av sorten Oskeladden, og to mer buskete planter av "villeiener" fra skogen.

Eineren har vært brukt i folkemedisin og folketro i århundrer. Einerbusken rundt gården skulle få stå, de beskyttet folk og fe mot ondskap og mot de underjordiske. Dersom du koker einekvister og siler av "lågen" så er dette fint å vaske håret i. I gamle dager ble einelåg brukt til å vaske melkekoppene i fjøset. Jeg har prøvd det selv når søppelskapet har trengt en forfriskning. Kanskje ikke så rart at den gamle julevisa handler om at vi går rundt om en enebærbusk og så gjør vi så når vi vasker vårt tøy:

Så går vi rundt om en enebærbusk, enebærbusk, enebærbusk.
Så går vi rundt om en enebærbusk tidlig en mandag morgen.
Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy, vasker vårt tøy, vasker vårt tøy.
Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy tidlig en mandag morgen.........

4. søndag i advendt

Så har vi kommet til siste verset i Inger Hagerups dikt om adventslysene.

Vi tenner fire lys i kveld

og lar dem brenne ned,

for lengsel, glede, håp og fred,

men mest allikevel

for fred på denne lille jord

der menneskene bor.

17. desember - Tyttebær Vaccinium vitis-idaea

Tyttebær, Vaccinium vitis-idaea, er en liten eviggrønn herdig plante som står frisk og blank gjennom hele vinteren. Ikke rart denne har blitt brukt i juledekorasjoner. Tyttebærsyltetøy til jul, en helt nødvendig, og tyttebær kan også være kjempefin i annet julegodt. Jeg har en julekake som blir kjempegod med tyttebær, og jeg deler gjerne oppskriften med andre. Den holder seg lenge, og blir nesten bedre etterhvert.

Krydderkake med tyttebær:
-lag eggedosis av 3 egg og 3 dl sukker
rør inn:
-1 ts natron
-1 ss malt kanel
-1 ss malt nellik
-1 ss malt ingefær
-1,5 dl kulturmelk (hel)
-1,5 dl tyttebærsyltetøy, helst litt stivt syltetøy
-150 g smeltet smør
-4,5 dl hvetemel


Stekes i en kakeform som rommer 2 liter, 175 grader i ca. 1 time.

16. desember - Kristtorn og Mahonia

Jeg har en livskraftig kristtorn med blanke fine blad. Det er bare de røde bærene som mangler for å bli en strålende juledekorasjon. Jeg har bare en busk så det blir nok ingen bestøving, for årene går og bærene uteblir. Jeg får investere i et par nye busker i tillegg, og forsikre meg om at det blir både en hun og en han.

Min mahonia ligner på kristtorn og er like fin og blank i bladene gjennom vinteren. I år har høsten vært så mild at blomsterknoppene allerede er store. Mahonia er takknemlig å bruke i woodland-området, og den er lett å formere med stiklinger. Den har blitt litt dominerende ved magnoliaen, men jeg tror faktisk den virker litt lunende rundt stammen og rota på det unge magnoliatreet, og det var kanskje årsaken til at denne overlevde den lange kalde vinteren i fjor.

15. desember - Julesild med masse løk

En viktig del av forberedelsene i advent er å lage julesilda. Jeg kan bruke vanlig spekesild eller kryddersild, og det blir godt uansett, for det viktigste med julesilda er løken. Bildet ovenfor er av årets rødløkavling.

4 - 6 fileter av kryddersild eller spekesild vannes ut, skjæres i biter og legges lagvis på glass med (minst) 2 løk som er skåret i skiver.

Lag lake av:
0,5 dl sukker
4 dl vann
2 dl 7% edikk
kok opp og rør til sukkeret er oppløst
legg også i
1 ss hel svart pepper
1 ts hel kvit pepper
1 ss sennepsfrø (se tantes hage 21.10.11)
1 laurbærblad

Hell laken over silda og løken. La silda stå kaldt i minst to døgn før den serveres.

14. Julesennep fra egen hage

Årets avling med gule sennepsfrø ble supplert med svarte sennepsfrø fra Santa Maria, for å få en god porsjon med julesennep. Oppskriften jeg brukte er slik:

1/2 dl gule sennepsfrø

1/2 del sorte sennepsfrø

2 dl vann

1 ss brunt sukker

1 ts salt

3 ss soyaolje

2 ts honning

Vannet kokes opp og sennepsfrøene blandes i det kokende vannet. Ta det bort fra varmen og la det trekke i 10 timer. Tilsett sukker, salt og eddik og kjør blandingen i en foodprosessor i 5 minutter. Tilsett oljen og honningen og kjør i 3 minutter til.

Denne sennepen blir fin til lutefisk dersom du liker sterk sennep. Grov kjøpesennep er vanligvis noe søtere så det kan eventuelt brukes mer sukker og honning dersom du ønsker det.

13. desember desemberhøsting av jordskokk

Frosten har ikke festet seg i bakken enda så det er bare å grave snøen til side og høste jordskokk til middag. Jordskokk og poteter i en blandingsmos, og stekt sei med noen stekte spekeskinkebiter på toppen. Det kan nesten ikke bli bedre.... Jeg vet ikke hva min sort av jordskokk heter, men den har svært lang veksttid før den får noe størrelse på knollene, og den er en sort med ujevne knoller så skrellingen er en tålmodighetsprøve. Dessuten er planten så høy at den kaster skygge over hele bedet på ettersommeren. Likevel blir alt dette glemt når jeg kan hente dem ferske opp av jorda nå i desember, og resten ligger der godt lagret til våren når det er lite annet å høste, og det smaker ekstra godt med egen avling fra hagen.

12. desember - Julestjerne-dagen

Julestjerne, Euphorbia pulcherrima, har blitt vår tids juleblomst. I USA har den til og med fått sin egen dag, julestjernedagen 12 desember. På Interfloras bloggsider kan vi lese fakta om julestjernen:

Fakta om julestjernen:
- Vi kjøper over fem millioner julestjerner hvert år.
- Norge er i dag blitt en av verdens ledende nasjoner på julestjerneekspertise.
- Julestjernens hjemland er Mexico og Guatemala.
- Det er ikke de røde bladene som egentlig er julestjernens blomst, men de små gule ”knappene” (Cyanthier) i midten.
- Julestjernen tåler ikke trekk og bør pakkes godt inn hvis den skal transporteres i kaldt vær.
- Julestjernen er veldig sensitiv mot for mye vann, det beste er å vanne lite og jevnlig, og den tåler en liten uttørking.


Bildet er fra det fantastiske gartneri-utsalget på Mære Videregående Skole.

3. søndag i advendt - Julebegonia

3 lys i advendtstaken, og juleblomstene kommer på plass. Juleglede eller julebegonia, Begonia x cheimantha, har vært brukt som juleblomst lenge. Min farmor likte denne veldig godt. Planten ble krysset fram av Lemoine Nancy i frankrike allerede i 1891, og navnet fikk den etter en botaniker som het Begon. For å holde seg fin vil denne planten gjerne ha jevn vanning uten at det blir stående vann på skålen, og den vil stå lyst for ikke å miste blomstene sine.

Dette bildet har jeg tatt i drivhuset på Mære videregående skole. Et fantastisk oppløftende syn med rekker og rader av friske fine blomster. En av dem fikk være med meg hjem, og står i kjøkkenvinduet mitt for å være julegleden min.

Da kan vi lese tredje vers i Inger Hagerups dikt om advendtlysene:

Så tenner vi tre lys i kveld
for lengsel, håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er til stede.
Så tenner vi tre lys i kveld
for lengsel, håp og glede.

10. desember - Sjelden gjest på fuglebrettet

På http://www.fuglevennen.no/ kan du lese om hvordan du kan lage meiseboller til gjestene på fuglebrettet. Dessuten har de et fugleatlas og mye annet interessant stoff om fugler og deres omgivelser.

Denne flaggspetten likte både brødskalker og fett-kuler, men den lot meg ikke kome nært nok til å få et fint bilde på fuglebrettet. I fugleatlaset leser jeg at flaggspetten har konglefrø som sin viktigste vintermat, og da kan det vel være godt med litt avvekslig i kosten.

9. desember - Juleorkide

Adventstiden er vanligvis preget av fiolette farger og røde juleblomster, men jeg synes også at hvite blomster kan brukes til alt. Her er min orkide som bare blomstrer og blomstrer.... og blomstrer.

8.desember - Kompostvarme i vinteren

Selv i desemberkulden holder de små arbeidskrypene i kompostkassen varmen oppe, og jobber seg gjennom kaffegrut, epleskrotter og brente julekaker. Neste vår legger vi kompostmassen lagvis med tørt løv, og etter en tid så har vi en næringsrik svart jord som kan gi kraft og styrke til tomatplanter og georginer. Det har hendt at kassen har blitt så kald at marken flyttet inn, og for noen år siden var det en grå skapning med lang hale som fant seg til rette der også når den doble nettingen i bunnen hadde fått en skade. Dette er likevel unntakene, og det er utrolige menger potetskrell og annet matavfall som har gått i kassen istedet for å bli kjørt på forbrenningsanlegget. Litt merarbeid, men definitivt verdt det.

7. desember - Salvie

Salvie er en gammel kulturplante, og navnet kommer av salvare som betyr å helbrede. Planten er blant annet brukt til å legge på tannpine, og til annen tannpeleie. Selv bruker jeg den i maten, spesielt i fet mat, for den skal hjelpe på fordøyelsen. Dessuten er den en fin plante å brenne på samme måte som jeg brenner kongerøkelse i juletiden. Salvielukten sprer seg i huset, og gir en god følelse av rent og trivelig hus. På dette bildet står en sølvgrå salvie litt i bakkant av bildet

6. desember - Lin

Linum usitatissimum, "det svært nyttige", er en plante som har fulgt mennesker i Norden gjennom historien, og gitt både mat og klær, og trivelig julepynt. Norges Linforening har en kjempefin hjemmeside som forteller om dyrking, høsting og videreforedling av lin.

http://norges-linforening.no/ Når linduken skal strykes til jul er det fint å tenke på den lange prosessen som ligger foran dette produktet fra det ble sådd som frø til det ligger på julebordet hos meg, og at dette er en kunnskap som er bygget opp gjennom generasjoner. Jeg dyrker min blå lin til hygge mer enn til nytte, men litt julepynt kan det bli.

5. desember - sitrontre

I vår fikk jeg to sitroner som Mabbe hadde med fra Corfu. Friske gode sitroner som satte smak på baksten min. Frøene ble sådd, og nå har jeg et lite sitrontre. Jeg har hørt at det skal ta 5 år før det begynner å gi frukt, men trær er jo en tålmodig sak, og jeg har god tid. Imens får jeg bruke kjøpesitroner for å sette smak på min Clafoutis:


Legg 300 g bær i en ildfast form, (25 - 30 cm) Alle slag bær kan brukes; blåbær, bringebær, molter moreller eller hva du har. Frosne eller ferske. Dryss litt sukker over bærene. Lage en røre av:
100 g mel
70 g sukker
3 egg
1 ts vaniljesukker
2,5 dl kremfløte
revet skall og saft av en sitron

Slå røren over bærene, og stek i ovene på 200 grader i en halv time, eller til det "fjærer". Sikt en ss melis over når det har kjølnet litt, og server med vaniljeis.

Amaryllis - 2.søndag i advendt

Når vi tenner to lys i adventstaken begynner jule-amaryllisen å få store knopper. Her på bildet har jeg to flotte planter fra forsommeren. Det var to amarlyllis som hadde stått og hvilt seg, og som var kommet helt ut av julerytmen. De fikk stå i drivhuset sammen med tomatene, og gjett om de trivdes.


Så leser vi det andre verset i Inger Hagerups dikt, mens de to lysene tennes:


Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede
De står og skinner for seg selv
og oss som er til stede.
Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.

3.desember - Adventste med nyper

Vinden hyler rundt husnovene og det er tid for en varm kopp adventste. For å kombinere god smak og god virkning så blander jeg:
- Tørket svarhyllblomst
- Tørkete lindeblader
- en liten skive fersk ingefær
- tørket nype (halve uten lus)
Dersom jeg har kamille så er det også godt å blande inn. Med en skje honning kan denne teen jage en begynnende forkjølelse på dør, og så er den avslappende før sengetid. Velbekomme!

2. desember - Snøbær

Desember skal være mye pynt og stas, og fortsatt kan vi finne noen som pynter seg i hagen. Her står Snøbærbusken, Symphoricarpos albus, og viser seg fram på hushjørnet. Den er litt beskjeden tidligere på høsten når de andre buskene står med ildrøde blad og blomster, men når de røde fristelsene er spist av fuglene står snøbæra fortsatt og viser seg fram, lyser opp i den fargeløse mørke hagen og fyller plassen sin med stolthet.

Det er en takknemlig plante å ha med å gjøre, den tåler tørke, den tåler skygge og den deler villig ut nye små busker ved å sette stiklinger rundt omkring.

1. desember - juleroser

Vi går inn i advent og da kan julerosen være et godt symbol, en plante som er tilskrevet både overnaturlige krefter og medisinsk virkning mot mange alvorlige plager. Helt siden oldtiden har den vært brukt, og bruken har vært mangfoldig og variert; til ulvegift, til lokalbedøvelse og til å fordrive sinnsykdom. Hele planten er veldig giftig så ikke prøv dette hjemme. Sitt familienavn Helleborus har den kanskje fått fra helein som betyr skade og bora som betyr mat.

Her hos meg blomstrer ikke julerosen til jul, den venter til våren, så bildet i dag er et vårbilde. Til våren gleder jeg meg til å se om alle de små selvsådde juleroseplantene kommer med blomster, og hvilken farge de vil få.