Lupiner på rømmen

Vi har vel alle hørt om hvor dumt det var å ta med kaniner og rev til Australia, men vi har kanskje ikke tenkt så nøye over alle de fremmede artene vi selv har fått inn i flora og fauna. Hagelupinen er en av disse artene. og akkurat nå står den i fullt flor langs landeveien, og vi kan se at den faktisk er blitt ganske dominerende i store områder, og selv om de er pene har det kankje blitt litt mye av dem?. Som første land i verden har Norge laget en fullstendig risikovurdering av alle fremmede arter, og denne vurderingen ligger ute på http://www.artsdatabanken.no/

Kriteriedokumentasjonen for Lupin er slik:
Hagelupin Lupinus polyphyllus er en vel 1 m høy, flerårig urt (staude) som formerer seg med frø. Planten kan også spres med biter av jordstengler. På røttene utvikles bakterieknoller som fikserer nitrogen. Arten kommer fra vestlige Nord-Amerika. Den ble introdusert til Europa i 1826 som prydplante. I senere tid er den sådd ut for å stabilisere jordmasser langs veier og jernbaner, der trafikken har bidratt til å spre den videre. Den har i stigende grad spredt seg ut fra mange hager. Foruten å innta kantsoner og skrotemark, har den etablert seg på mange elveører, særlig i Midt-Norge. Potensialet for videre spredning langs vassdragene er meget stort. Den er flere steder etablert også i kantene av gråor-heggeskog og løvkratt langs vassdrag. Hagelupin ble først dokumentert i samlingene som forvillet i 1913, men da godt etablert (He Åsnes: "Forvildet her og der langs jernbanelinjen fra Flisa til Heradsbygden."). Arten hadde en langsom ekspansjon, med stadig nye funn vekk fra hager, langs veier og langs jernbane, fram til ca. 1980 eller noe tidligere, da den regelrett ekspoderte (og knapt ble samlet eller notert mer). Det er nokså påfallende at samlingene har opplysninger fra ca. 270 lokaliteter mens arten er notert med 8333 rapporter (som ikke må forveksles med forekomster) i Artskart etter 1981. Fram til og med år 2000 var det tre innsamlinger som dokumentasjon for Sogn og Fjordane, samtidig som arten var vanlig langs praktisk talt hver eneste vei i fylket. Hagelupin har nå inntatt hele sitt potensielle utbredelsesareal (polygon) i Norge, til og med fjordstrøkene i Finnmark, men det er fortsatt potensial for fortetning. Hagelupin etablerer seg lett på steinete elveører der den konkurrerer med rødlistearten klåved Myricaria germanica (NT). De nitrogenfikserende knollene bidrar også til endringer i næringsstatus i det ellers næringsfattige substratet, og bereder grunnen for andre arter. Den endrer klåvedkrattenes struktur, erosjon/sedimentasjon og næringsstatus.