Nøtter til Askepott

Se hva jeg fant under hasselbusken......det blir nok jul i år også.

Barfrost og forgylte svaner.

Barfrosten kom i natt, og den har lagt et hvitt skall rundt drivhuset og på de siste bladnepene. En flokk med 9 svaner fløy over hagen med rolige vingeslag, og sola var så lav at den skinte opp på fuglene og forgylte dem. Selv om det er korte dager så kan de være fine i november også.

Rudbeckia Rustic

Rudbeckia blir jeg mer og mer begeistret for. I år prøvde jeg Rudbeckia Rustic fra Zimtrade, og den skuffet ikke. Lang blomstring, og den lyser like muntert selv om regnet pøser ned, og vinden herjer rundt den.

Sølvsalvie og løvemunn

Denne sommeren var det denne sammenplantingen jeg ble best fornøyd med. Frodig, fargerik og den blomstret lenge:
- Silversalvie White Birds, salvia aethiopis
- Løvemunn Bronze Dragon, Antirrhinum

Nå er det ikke veldig lenge før nye frøkataloger kommer igjen!

Svarthyll og druer - mirakelsaft mot vinterplager

Tenk at svarthylla fikk modne bær også dette året. De fine høstdagene har modnet bærene, og nå er det klart for årets utgave av mirakelsaft. Jeg blander vanligvis svarthyllbær med epler for å få en god smak på de helebringende dråpene. I år blir det druer som får sette smaken.

For at mirakelkraften skal få en ekstra trøkk er det fint å fryse den ned i isbitposer. Dersom en liten krabat føler seg litt dårlig så er det god helsebot i å ta opp en saftisbit, slå på varmt vann og gi litt ekstra omsorg. Nesten litt hokus pokus. Det virker ganske bra selv om krabaten er voksen også :)



Krydret grønnkål med skinke

Fortsatt står grønnkålen fin, og den kan jeg fortsette å høste av lenge etter at frost og snø har kommet. I dag var det fint å høste noen blader av både grønnkål og svartkål. Etter noen minutter i kokende vann kunne de siles av, og bladene ble stekt i varm panne sammen med mangoldblader, hvitløk, tørket chili, og noen gode skinkebiter. Krydret med salt, pepper og muskat, og nytes med godt brød med smør.

Grønnkål er en sunn grønnsak som er lett å dyrke og smaker godt. Den er kalorifattig, rik på A- og C-vitaminer , inneholder kalsium og fosfor og er en av de grønnsakene som inneholder mest jern. Etter å ha dyrket grønnkål i mange år har jeg funnet ut at det er best å så den inne slik at plantene har vokst seg litt kraftige før de settes ut til sultne innsekter av alle slag.

Artisjokk med kuldesjokk

I vår ble jeg fristet til å så kronartisjokk. Det var visst ikke det riktige året for å prøve artisjokkdyrking i Trøndelag. Grønn og frodig står den der, men ikke noe tegn til blomsterknopp som kan spises. Det er vel like greit, jeg hadde sikkert ikke klart å spise knoppen likevel, jeg ville blitt for nysgjerrig for å se hvordan blomsten ser ut. Neste år skal jeg gå i butikken når jeg får lyst på artisjokk.

Vedhogst

To store bjørker og en pil måtte over ende i hagen på sensommeren. De var store og flotte, og tok all sola fra naboene. Trist å miste dem, men det ble lysere i tantes hage også, ikke bare i nabohagene. Så har vi jobbet oss varme og svette med kapping og kløyving og vedstabling, kveld etter kveld. Vi får nok tre slike rundstabler før vi er ferdige, og peisved for mange år. Skal tro hvordan vi kan lage et litt finere tak på dem?

Gunnar Linvik, http://www.joridweb.com/primstaven/index2.htm,  skjærer ut primstaver, og han forteller at dagen i dag, 16. oktober, er merket med et nedfallent tre som ligger på stubben. Han har også lagt til ordtaket: Hogg din vinterved før snøen legg ned.  Vi rekker det nok før snøen kommer....

...men vi har ikke sett  noe til kråka i toppen som gol...
http://www.youtube.com/watch?v=O7Eu7DX1s2c&feature=related

Kinasøte - Gentiana sino-ornata "Borge"

I går sto jeg å så på en tom flekk i en skråning, og tenkte at der ville det vært fint å ha noen Kinasøte. Jeg har ønsket med den planten lenge, men har ikke funnet noe passende sted. I dag da jeg var innom hagesenteret for å kjøpe noen blomsterløk så sto det jammen Kinasøte og lyste heftig blått mot meg, og nå i kveld kan jeg nesten føle et blått skimmer fra bedet der borte i høstmørket. De har kommet på plassen sin i skråningen :)

Brudeslør og Rudbeckia Cherry Brand.

Høsten byr på mer enn glødende høstfarger på trærne. Her er det brudeslør og Rudbeckia Cherry Brand som skaper et hvileskjær i høstfargene. Godt å hvile øynene på.

Busknellik klar for vinterhalvåret

14. oktober, og primstaven viser den første dagen på vintersiden, vinterhalvåret. Slik været blir i natt skal vinterværet bli. I Trøndelag kan vi da se fram til en kald og klar vinter.

Busknelliken jeg sådde i sommer er nå plantet ut og skal vente på våren og en lang sommerblomstring. Busknellik er en av mine absolutte favoritter i hagen. Fargesprakende og fin å ta inn i vase. Den eneste lille ulempen er at den er en typisk toåring, og når jeg blir frista til å la den stå flere år så blir det fort dårligere prakt i bedet. Disse er helt nye av året så jeg gleder meg til våren.

Hortensia i høsthagen

En hortensia kan gi mye glede en høstdag i oktober. Både de blå og den hvite hortensiaen er busker jeg har laget selv med grønnstiklinger tatt i juli. Å lage busker er en fin, men plasskrevende hobby. Akkurat nå er det to frodige stiklinger av grønn og rød stikkelsbær som må få seg en bedre plassering......ja og så er det en tindved og en bulkmispel, en gullregn og en vårkornell......hm?

Eplehøst og Elis eplekake

Jeg har to epletrær, ett med Haugmann og ett med Summer Red. I år er i avlingen ganske bra. Jeg har allerede sendt 30 kg til presseriet for å lage eplejuice. Resten av avlingen skal jeg bruke til eplekake, saft og kanskje noe syltetøy hvis jeg får tid.

På en svensk loppis har jeg kjøpt meg en Husquarna epleskreller. En snedig innretning som gjør arbeidet med skrelling, kjernehus og deling til en lek. I dag har jeg tatt fram skrelleren og bakt Elis eplekake. Til en lite springform bruker jeg denne oppskriften:

2 egg
1,5 dl sukker
3 dl mel
50 g smeltet smør
2 ts bakepulver
1 dl melk

Pisk sammen egg og sukker, deretter røres alt sammen til en luftig røre, og helles i smurt form. 2 - 5 epler i skiver trykkes ned i røren før den stekes i 45 minutter på 180 grader. Server med krem, og ha en fin helg!

Druehøsten

Årets druehøst er stor og sur. 60 store drueklaser henger i taket på drivhuset. Det har vært lite sol i sommer og det har blitt lite sødme i druene. Skal tro hvordan jeg skal få brukt disse på en fornuftig måte?

Georginenes sommerfyrverkeri - august

Vi går inn i august måned og georginene flammer med sitt sommerfyrverkeri. Jeg merker allerede at det blir litt mørkere om kvelden, men enda er det ikke så mørkt at jeg har sett de første stjerenene på kveldshimmelen. Når de viser seg kjenner jeg på ordentlig at sommeren er på hell. Foreløpig ser jeg bare på disse stjernene i hagen, de gir bare sommerfølelse.

Einar Skjæråsen har satt ord på august:

August er det mykeste myke jeg kjenner,
denne skjelvende streng mellom sommer og høst,
denne dugg av avskjed i mine hender.
Dette hemmelige milde inn over jorden,
denne lyende stilhet:
Tal Herre, tal!
dette lyset som hviler
på modningens høyde,
dveler
og synker mot visningens dal.
Disse kvelder da trær
er som skygger i skyggen.
Denne etterårsfred over sted og forstand.
Jeg har drømt at jeg seilte mot evigheten,
og en kveld i august var den første
besynderlig duse kjenning av land.
Jeg vet midt i alt det jeg ikke vet:
August er det mykeste myke jeg kjenner,
myk som sorg og som kjærlighet.

Agurkurt - Borago officinalis L.

For 15 år siden sådde jeg Agurkurt i urtebedet. Siden den gang har jeg hatt planten på ulike steder i hagen, der den selv velger å komme opp. Jeg har brukt den til pynt på kaker og smørbrød, og i isbiter og salater, men jeg har aldri forsøkt å spise den på andre måter. Til spising synes jeg den er for stikkende, men urtebøkene sier at den skal være både blodrensende og urindrivende, rik på kalium og til hjelp ved blærekatar.

For meg er den det blå blikket i sommersalaten.

Rørte jordbær - sommer på boks

3 kg jordbær, renset og delt i passe biter.
0,6 kg sukker '
1 pakke Jam frysepulver

Rør sammen frysetøy og sukker, rør det så sammen med bærene til sukkeret er oppløst. Fyll i bokser og frys ned. Det er alt du trenger for å ta vare på følelsen av sommer og sol til vinteren. :)

Bien og løkblomsten - Kinagressløk

Jeg har hatt denne løkplanten i hagen i flere år, og har trodd at den heter Kinagressløk. Nå har jeg blitt i tvil etter å ha googlet dette navnet og har fått opp planter som har de samme tykke blad og stilker, men med blomster som har større enkeltblomster i blomsterhodene. Uansett hva den heter så smaker den riktig godt. Jeg klipper ringer av unge blader og steker i grønnsakwok, supper eller annen mat som trenger en sommerlig løkpiff.

Når den blomstrer på denne tiden så summer hele bedet av innsekter som forsyner seg av blomsternektaren, det smaker nok minst like godt som bladene.

Kvann - Angelica Arcangelica

Kvann (Angelica archangelica) er en toårig plante som vokser i de nordlige delene av Skandinavia og på Færøyene og Island. Det første året vokser det bare blader, men  det andre året får den en stamme som kan bli opp til to meter høy, og store runde blomsterhoder som består av mange småblomster i skjerm. Her står min kvann klar for å komme med blomstene. Blomsterknoppene står som speidende tranehoder og ser over til peonene. Denne planten er nok en foredlet art som blir rødlig i blomsten.

Planten har vært brukt som krydder, som grønnsak og som medisin, jeg prøve å lære med litt om hvordan jeg kan bruke den.

Gele av svarthyllblomst

I år har svarthylla blomstret overdådig, og jeg har tørket blomster til te, laget saft både med og uten rabarbra, og så har jeg laget gele. I bladet Maison fant jeg denne oppskriften:

10 hele svarhyllblomster, klipp bort hovedstilken
2 lime i skiver
500 g gelesukker
20 blader sitronmellisse

Legg blomster og lime i en bolle, og hell over 9 dl vann, og la det trekke i 24 timer. Sil blandingen, tilsett gelesukker og kok som anvist på gelesukkerpakken. Fordel sitronmelissebladene i steriliserte glass og hell over geleen. Skru igjen lokkene og la dem stå 5 minutter opp ned før de settes kaldt.

Du trnger ikke bruke gelesukker, jeg har også laget dette med vanlig sukker og Certo fruktpektin, og det ble like bra. Sitronmellisse behøver du heller ikke. Når jeg skal sterilisere glassene setter jeg dem inn i stekovnen, tar litt kokende vann i ovnspanna, slår på varmen på 100 grader, og lar dem varmes opp. Da blir det varme og damp og sterile glass.

Oppskriften på saft står på 12.juli 2010: http://tanteshage.blogspot.no/2010/07/hylleblomst-og-mirakelmedisin.html

Sommerferie med peoner

Sommerferien startet i dag, men det går da ikke å reise bort nå når peonene står på sitt vakreste !

Kjenner du blomsterduften av sjasmin?

Blomsterduften ligger over hagegjerdene, sjasmin, svarthyll, pioner og roser slåss om luftrommet. Uskyldsrent skulle man tro, men i mange land har ordet sjasmin fått landets ledere til å spisse ørene og sensurere ordet sjasmin i redsel for politisk uro. Tunisia var først ute i den arabiske våren med sin sjasminrevolusjon, og som vi alle vet så kan duften av sjasmin spre seg langt.

Planten på bildet er nok egentlig en falsk sjasmin, en Skjærsmin - Philandelphus lewisii.
Dette er en busk i Hortensiafamilien, mens den ekte sjasminen er planteslekt med over 450 medlemmer i Oljetrefamilien. Dette er iallefall det Store Norske leksikon kan fortelle. Min busk, som er en avlegger av planten på bildet, den skal få hete sjasmin likevel, og jeg skal tenke på, og verdsette, vår politiske frihet hver gang jeg passerer den og kjenner blomsterduften.

Bestemors blomster-drivhus

Her i drivhuset til Bestemor har tomatene måttet vike plass for blomsterprakt av liljer, georginer, engletrompeter og en ukjent antall granium. Med en stol i hjørnet går det å sitte i fred og ro og nyte hver eneste blomst. Jeg har også fått avlegger av den gule engletrompeten, men hos meg trivdes den ikke. Teger og andre små udyr forsynte seg grovt av den, og blomsterknopper ble det iallefall ikke. Den hvite engelen ble derimot praktfull, men da fikk den også bo i drivhuset.

Lupiner på rømmen

Vi har vel alle hørt om hvor dumt det var å ta med kaniner og rev til Australia, men vi har kanskje ikke tenkt så nøye over alle de fremmede artene vi selv har fått inn i flora og fauna. Hagelupinen er en av disse artene. og akkurat nå står den i fullt flor langs landeveien, og vi kan se at den faktisk er blitt ganske dominerende i store områder, og selv om de er pene har det kankje blitt litt mye av dem?. Som første land i verden har Norge laget en fullstendig risikovurdering av alle fremmede arter, og denne vurderingen ligger ute på http://www.artsdatabanken.no/

Kriteriedokumentasjonen for Lupin er slik:
Hagelupin Lupinus polyphyllus er en vel 1 m høy, flerårig urt (staude) som formerer seg med frø. Planten kan også spres med biter av jordstengler. På røttene utvikles bakterieknoller som fikserer nitrogen. Arten kommer fra vestlige Nord-Amerika. Den ble introdusert til Europa i 1826 som prydplante. I senere tid er den sådd ut for å stabilisere jordmasser langs veier og jernbaner, der trafikken har bidratt til å spre den videre. Den har i stigende grad spredt seg ut fra mange hager. Foruten å innta kantsoner og skrotemark, har den etablert seg på mange elveører, særlig i Midt-Norge. Potensialet for videre spredning langs vassdragene er meget stort. Den er flere steder etablert også i kantene av gråor-heggeskog og løvkratt langs vassdrag. Hagelupin ble først dokumentert i samlingene som forvillet i 1913, men da godt etablert (He Åsnes: "Forvildet her og der langs jernbanelinjen fra Flisa til Heradsbygden."). Arten hadde en langsom ekspansjon, med stadig nye funn vekk fra hager, langs veier og langs jernbane, fram til ca. 1980 eller noe tidligere, da den regelrett ekspoderte (og knapt ble samlet eller notert mer). Det er nokså påfallende at samlingene har opplysninger fra ca. 270 lokaliteter mens arten er notert med 8333 rapporter (som ikke må forveksles med forekomster) i Artskart etter 1981. Fram til og med år 2000 var det tre innsamlinger som dokumentasjon for Sogn og Fjordane, samtidig som arten var vanlig langs praktisk talt hver eneste vei i fylket. Hagelupin har nå inntatt hele sitt potensielle utbredelsesareal (polygon) i Norge, til og med fjordstrøkene i Finnmark, men det er fortsatt potensial for fortetning. Hagelupin etablerer seg lett på steinete elveører der den konkurrerer med rødlistearten klåved Myricaria germanica (NT). De nitrogenfikserende knollene bidrar også til endringer i næringsstatus i det ellers næringsfattige substratet, og bereder grunnen for andre arter. Den endrer klåvedkrattenes struktur, erosjon/sedimentasjon og næringsstatus.

Rabarbrahagen

Rabarbra er en av mine favoritter i nyttehagen. Rabarbrasaft, rabarbrasuppe, pai, kake og dessert. Dessuten er den en ypperlig fargeplante som gir gult garn, og nydelige grønnfarger når det blir dyppet litt i indigo. Rabarbraen står på topp samtidig med at jordbæra rødmer, og de to sammen er en god match i både supper, saft og desserter.

Saftoppskrift:
Kok opp 4 dl vann, og legg i 1 kg rarabra som er skåret i biter. Kok ca 10 minutter før du siler gjennom en saftsil. La det stå og renne godt av, ikke trykk og klem. Kok opp igjen med 1/2 kg sukker pr liter avsilt saft. Tapp på varme flasker, eller frys den ned på gamle melkekartonger.

Ekstra god blir safta hvis du spanderer noen jorbær sammen med rarabrabitene når du koker første gang. Smaken av jordbær utfyller rabarbrasmaken og gjør safta mer fyldig.

Dersom du har kokt rabarbragrøt, er det på samme måte kjempegodt å legge noen rensa og oppdelte jordbær i grøten før du setter den til kjøling.

Pionhagen hos Eivind Hansen

Jeg har besøkt Hortenveien Staudegartneri, som kanskje er bedre kjent som http://www.pionhagen.no/. Det er et fantastisk sted under pionblomstringen, og det var utrolig å gå rundt og se variasjonene og skjønnheten. Eivind Hansen har både kunnskap og planteglede å dele med sine kunder, og det ga oss et ferieminne utenom det vanlige. Selvfølgelig kunne jeg ikke stå imot å kjøpe noe, selv om jeg vet det blir vanskelig å finne plass til dem i hagen hjemme. Coral Charm, Dillpion og en gul ITOH ble med meg hjem, og skal få en stasplass i bedet (når jeg får bestemt meg hvor).

Midtsommerkveld - drøm søtt, og drøm sant.

Da jeg var lita jente lærte jeg at denne blomsten het Santhansblomst. Senere har jeg blitt oppmerksom på det offisielle navnet som er Storkenebb, men for meg vil dette alltid være midtsommerblomsten.
Nå er det tid for å tenne midtsommerbålet, en skikk som har vært med oss lenger enn vi kjenner historien. Bålet på sankthansaften skulle beskytte menneskene mot hekser, troll og onde makter. På sankthansnatten møttes nemlig heksene på heksesabatt. Bålet skulle symbolisere solen, og har nok røtter i en forlengst glemt form for solfest.


Mange steder i Europa ble bålene forbudt da kristendommen ble innført, fordi de ble sett på som hedenske, men her hososs har de overlevd, og blitt til en minnefest for døperen Johannes

Blomsterkranser er en annen skikk på sankthansaften. Skikken kan ha rot i det som ble kalt "å vekke åkeren". Kvinnene gikkrundt i åkrene sine og plukket kornstrå og markblomster som de flettet til kranser, og så sang de for å vekke åkeren. Da var det sikkert Sankthans-blomster i kransen.

Jeg har også hørt at du skal plukke syv sorter blomster, og legge dem under hodeputen din en sankthans aften. Da vil du drømme om den du skal gifte deg med. Drøm søtt.

Elsker , elsker ikke ....ved sommersolverv

I går kveld kl 23.09 hadde vi sommersolverv, nå er årets lengste dag passert og vi får igjen gradvis kortere dager. Heldigvis går det sakte, og det er mange lyse dager med prestekrager og sommeridyll foran oss. Elsker, elsker ikke.....elsker, elsker ikke, elsker....

Inger Hagerup har skrevet et nydelig dikt om sommer og lykke:

Hva lykke er?

- Gå på en gressgrodd setervei,
i tynne, tynne sommerklær
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev.
Be prestekragene om råd
og kanskje ja - og kanskje nei -
han elsker - elsker ikke meg.
Men ennå ikke kjenne deg.

~ Inger Hagerup~

Sommerduft

 

LILJEKONVALLENE.

Arne Paasche Aasen.

Klokker som ikke gir lyd fra seg
blomstrer i lyse kvelder.
Ringer de aldri for deg og meg,
sommerens hvite bjeller?

Liljekonvallenes klokkespill
når ikke noens øre.
Det som de blyge små blomstene vil
kan bare hjertet høre.

Evner en junikvelds milde luft
bryte ditt hjertes panser,
klinger som klokker konvallenes duft
inn over sinn og sanser.

Siden, når sommerens blomster er gjemt
under det løv som faller,
minnes du ennå, som klokkeklemt,
duften av liljekonvaller?

Gullregn

STILLE ØNSKE. Arne Paasche Aasen


Det er sommer i min have.
den kom langveis fra et sted
Med sin kostelige gave;
sine netters milde fred.
Som et ømt, fortrolig kjærtegn
stryker kveldens vare vind
gjennom havens gamle gullregn
mot mitt sinn.

Og så langt jeg ser og aner
bak de fjerne åsers rand,
gløder skyenes altaner
over solens aftenland.
Men så vidt går ingen tanke,
intet ønske og begjær,
det er lykke nok å vanke
der jeg er.

Det er lykke nok å kjenne
seg i slekt med muld og jord,
og ha blomst og blad til frende,
og ha solen som sin mor.
Og mitt ønske er så stille:
Var mitt sinn en fiolin
der en mesters hånd kan spille
med sordin.

Dronningen blomstrer igjen

Så viser hun seg fram igjen, dronningen blant mine peoner. En navnløs trepeon, kjøpt på salg for noen år siden. I år kom hun med fem store knopper, og nå har den første foldet seg ut. Eleganse er ordet.

Sommervindu ved syrintid

Det dufter syrin – og det stiger et gny
av alle slags fugler på jord og i sky.
Kjertegn og sang.
Og nyss under nattens narkose
Er mangen en knopp blitt rose
Ennu en gang"

Fra Ved Syrintid av Herman Wildenvey

Artisjokk - Cynara cardunculus

Ved juletider, da jeg satt med frøkatalogene, fikk jeg lyst til å prøve noe nytt i grønnsakhagen. Artisjokk så morsomt ut, og nå står den der hutrende og forfrossen i den kaldeste våren på årevis. Jeg har først hatt den i drivhuset, så fikk den en plastklokke over seg når den kom ut, og nå har den vokst seg ut av klokka og må klare trønderværet på egen hånd. Det står i wikipedia at planten blir opp til 1,5 m høy, og har 50-80 cm lange, sølv-grønne blader. Bladfargen stemmer, men den har langt igjen til voksen størrelse. Så spørs det da når blomsterknoppen kommer; greier jeg å ta knoppen for å spise den, eller må jeg bare vente for å se om blomsten blir purpur eller lilla?

Himalayafotblad - Podophyllum hexandrum

Ved del halvråtne stubben etter et stort rognetre står min himalayafotblad. Rundt den har skogstjernene fått bre seg fritt, og har skapt et lite skogsmiljø i halvskyggen. Skogstjernene inviterte seg selv inn i hagen, og har fått oppholdstillatelse. Den 22. oktober i fjor hadde jeg bilde av frukten på Himalayafotbladet http://www.tanteshage.blogspot.no/2011/10/himalayafotblad.html Egentlig er jeg ikke sikker på om jeg synes planten er spesielt fin, men egenartet er den, og litt eksotisk, en besøkende fra Himalayas fot.

Asparges og tang

Nå har vi hatt flere uker med fersk asparges, og har knasket dem ferske, akkurat som vi gjør med sukkererter. Snart er det Sankthans, og nå må vi la dem få fred for å samle krefter til å vokse seg større til neste år. Et godt lag tang dekket med sand fra fjæra, gjødselvannet med hønsegjødsel, og så får aspargesen sommerferie. Sist vinter ble to av plantene borte i vinterkulda, men heldigvis lå det mye aspargesbær i bedet da snøen gikk. De var ferdig stratifiserte, og de spirte godt i drivhuset. Nå er de nysådde plantene satt ut for å erstatte de som frøs bort. De små plantene stikker såvidt opp mellom tang og sand, og det går nok noen år før vi kan høste stor avling fra dem. Den som venter på noe godt........

Sanguinaria canadensis - blodrot

Denne lille planten av blodrot har jeg hatt i mange år. Den vokser lite, og den brer seg slett ikke ut til et teppe slik det står om i plantebeskrivelser. Jeg får vel gi den enda litt tid. Det sies at indianerne i Nord-Amerika brukte det røde fargestoffet som finnes i rota til farging og til ansiktsmaling. Blir det for lite framgang i veksten så får jeg grave den opp, male meg og danse regndans.

Lunddokka lyser i år også

Lunddokke - Glaucidium palmatum, er min favoritt-staude, og også i år står den frodig og lyser hvit i det store bedet som har utviklet seg til en mellomting mellom staudebed og skogland. Skvallerkålen har blitt litt for kraftig i denne delen av hagen, så det er nok tid for en skikkelig omgraving. Jeg vet bare ikke om jeg tør å ta opp lunddokka. Jeg har prøvd å dele fra avleggere uten å lykkes, og jeg har sådd frø uten å få en eneste spire, så denne planten tar jeg ingen sjanser med.

Fargespill

Når pionene kommer med skuddene om våren gir de dype purpur fargene flotte kontraster til de vårgrønne plantene rundt seg. Her er kommer de ved bambusen, og snart vil store kuler av purpur allium også melde seg på i fargespillet.

Fra jul til pinse

Det er pinseaften og julerosa står på sitt flotteste. Egentlig er det liljekonvallen som er min "pinseblomst", men den har ikke kommet lenger enn til knoppene denne pinsa. Fra gammel tid har pinseaften vært feira med pinsebål i Trøndelag, og pinsa var en virkelig høytid, ikke bare en langhelg. Jeg skal iallefall gjøre mitt for å ta vare på pinsebålet. Ha en god pinse alle sammen!

Humlesurr

Det er hektiske dager nå når varmen har kommet. Bier, humler og andre insekter summer og brummer rundt i plommetrær og kirsebærblomster til de blir helt øre. Humlene er kjempestore i år! Håper at det ikke er sant det gamle ordtaket om at det blir uår når de første humlene om våren er store. Med så mye fruktblomstring så må det da være håp om litt avling iallefall.

Det er mye som vokser i trær....

I Harads i Sverige vokser det hytter i trærne, og det er en utrolig følelse å gå opp til hyttene gjennom fuglesangen i skogen. Den Norrlandske bjørkeskogen vi går gjennom er så sølvskimrende fin at den renner gjennom hodet en gammel strofe:

Där björkarna susa sin milda sommarsång,

och ängen av rosor blommar,

skall vårt strålande brudefölje engång

draga fram i den ljuvliga sommar.

Där barndomstidens minnen sväva ljust omkring,

och drömmarna på barndomsstigar vandra,

där skola vi i sommar växla tro och ring

och lova att älska varandra.

Där björkarna susa, där skola vi bland dem

svära trohet och kärlek åt varandra.

Där skola vi bygga vår unga lyckas hem

och göra livet ljuvligt för varandra.

Viktor Sund. Publicerad i Skymningsriket (1915).
Tonsättning: Oskar Merikanto.

Hør sangen med Jailbird Singers:
http://www.youtube.com/watch?v=gsymKyHi-Io